Venstresidens svakhet og Rødts budsjettknefall

Spillet om statsbudsjettet spisser seg til. Vi ser nå konsekvensene av den tragiske feilen venstresiden gjorde ved å inngå et forsvarsforlik med alle de andre partiene på Stortinget i 2024. Mer enn åtte prosent av budsjettet som nå legges frem går til militære formål. Vi vil i tiden som kommer oppleve konsekvensene av dette i form av nedskjæringer og manglende klimasatsing.

Det mest forsmedelige i spillet på Stortinget så langt er å se hvordan Rødt med helt marginale gjennomslag for sosiale krav, ikke bare støtter opprustning og svikter klimaet, men lar seg bruke i Gahr Støres og Vedums forsøk på å splitte venstresiden. Er Rødt-ledelsen virkelig villig til å gå så langt for å sikre seg en mulig fremtidig ministerpost, og på den måten få være med på å administrere den oljefyrte norske kapitalismen?

Det er lett å tenke seg til hva som har skjedd her. Arbeiderpartiet konkurrerer delvis om samme velgerbase som Rødt. Sosiale reformer er noe velgerbasen til Arbeiderpartiet skriker etter. Ved å holde igjen litt i sitt opprinnelige budsjettforslag sikret partiet seg det slingringsmonnet som skulle til for å kjøpe inn Rødt. Men, når det kommer til stykket er det Rødt har fått gjennomslag for, minimalt.

Det er bra med en tannhelsereform, men forslaget så langt er lite konkret. Det vil ta lang tid før det får en praktisk betydning. Tre milliarder ekstra til en kommuneøkonomi som er på felgen er småpenger. Ved ikke å stille hardt mot hardt og kreve Oljefondet ut av Israel, har Rødt sviktet Palestinabevegelsen. Når det gjelder kravet om en nødvendig omstilling av oljevirksomheten, har partiet sviktet klimabevegelsen fullstendig.

Den norske oljevirksomheten er i realiteten styrt av den norske staten. Det er gjennom tillatelse til leting og ikke minst utbyggingstillatelser, man kan begrense oljevirksomhetens omfang. Den økte CO2-avgiften, som Rødt mener å ha fått gjennomslag for, er en ren markedsløsning — tilfeldigvis den samme «klimaløsningen» som oljeindustrien ønsker selv.

På sin hjemmeside tar Rødt æren for at utvinning av havbunnsmineraler skal stoppes i stortingsperioden. Det er en tilsnikelse. Det er ingen selskaper som vil kunne reise kapital til utvinning av havbunnsmineraler med det første. Ved å stå sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om et helhetlig opplegg, svikter partiet SV og MDG på dette punktet. Punktet er selvfølgelig med fordi det har vært et minstekrav fra de to miljøpartiene. Senterpartiet vet hvordan dette skal utnyttes. I stedet for å bryte forhandlingene sammen med MDG og SV, og presse på klimaomstilling, lar Rødt seg bruke i spillet.

Rødts «seire» i forliket med AP og SP er nemlig ikke verdt noe som helst uten støtte fra MDG og SV. Verken AP eller SP ønsker å fire i oljepolitikken, til det er de alt for integrert i det kapitalistiske norske oljeindustrielle komplekset. De kommer imidlertid til å true med å bryte innrømmelsen om havbunnsmineraler og i stedet gå til Høyre og Fremskrittspartiet hvis ikke de to miljøpartiene gir etter. I så fall teller ikke de små innrømmelsene overfor Rødt noe som helst.

Spørsmålet blir om MDG og SV eller en av dem tør å stå løpet ut. Rødt har gjort det vanskeligere for de to partiene, med sitt eget forsøk på å gjøre seg stueren.

Det er ingen ting ved det fremforhandlete budsjettet som vesentlig endrer maktforhold og folks levekår under den norske kapitalismen. Den ene etter den andre gruppen er sviktet. Studentene har ikke fått noe som helst. I tiden som kommer vil vi oppleve massive nedskjæringer i kommune-Norge, som vil ramme også mange andre.

Det hjelper ikke å bevilge et par millioner til rensing av Oslofjorden når forsvarsforliket alle de tre venstresidepartiene har gått god for, innebærer bygging av en massiv ammunisjonsfabrikk i Hurum. Ammunisjonen fra en slik fabrikk vil ikke bare bli brukt av Israel, men også føre til ødeleggelse av urørt skog og store utslipp i fjorden. Det er betegnende at verken SV, Rødt eller MDG brukte budsjettforhandlingene til å rette opp en slik åpenbar urett mot naturen, klimaet og håpet om en planet uten ødeleggelse og krig.

Neste
Neste

Valget løser ingenting – tid for motstand