Vi fordømmer all imperialisme

1. mai i år gikk Internasjonale Sosialister med plakater som sa: 

Stopp rustningsvanviddet

Leve Gaza - våpenembargo nå

Klimasatsing og velferd, ikke bomber og krig

Den siste parolen, som også Fredsinitiativet 2022 bruker, er til forveksling lik ett av slagordene fra FORs T-banekampanje den siste uken.

Situasjonen i verden krever en bred fredsbevegelse som er i stand til å mobilisere mot krig og opprustning. Dessverre gjør FOR det vanskeligere både for seg selv og for fredsbevegelsen ved å bygge opp under en feilaktig analyse av Russland og ved å opptre med en notorisk uklar fremstilling av Russlands og Putins ansvar i krigen i Ukraina. Det gjør ikke saken bedre at FOR har tatt imot millioner fra en milliardær med økonomiske interesser i Putins Russland.

Først til reaksjonen mot FOR den siste tiden: Med den ensidigheten som preger det liberale kommentariatet og dets støttespillere i Rødt og SV når det gjelder våpenstøtte til Ukraina og opprustning, ville vi trolig blitt utsatt for samme fordømmelse hvis vi fikk fremmet våre synspunkter i Debatten. Vi har opplevd tilsvarende fordømmelse i forbindelse med demonstrasjoner mot krig og opprustning tidligere.

Men i motsetning til FOR har Internasjonale sosialister hele tiden vært tindrende klar i vår fordømmelse av Russlands invasjon og de kontinuerlige krigsforbrytelsene i Ukraina. Det dreier seg ikke om nyanser, men om hvor vi står når vi ser undertrykking. En fredsbevegelse kan ikke være uklar i slike spørsmål. Når FOR, pumpet opp av penger fra en norsk oligarkmilliardær, får status som talspersoner for fredssaken, ødelegger de for den øvrige fredsbevegelsen.

Flere av oss deltok i den aller første demonstrasjonen utenfor den russiske ambassaden rett etter invasjonen i februar 2022, der noen tok til orde for vestlig militær støtte til Ukraina. Vi var imidlertid fra første stund motstandere av at Norge, som NATO-land, skulle trekkes inn i krigen gjennom våpenleveranser. Det skyldes at det fra starten av var klart at dette ikke bare handlet om et Ukraina som rettmessig slåss mot en invaderende hær, men at vestlig innblanding, både før og under krigen, gjorde konflikten til en konfrontasjon mellom to imperialistiske blokker. 

Vi fryktet på den ene siden at krigen skulle utvikle seg til en åpen krig mellom øst og vest, i verste fall til atomkrig. Vi så dessuten allerede fra starten av at krigen ble brukt til å trekke Norge og Europa inn i en livsfarlig opprustningsspiral. Utviklingen siden har på alle måter bekreftet dette. Når Trump har kunnet presse Ukraina til fredssamtaler, skyldes det at USA, under Biden, rent teknologisk har vært direkte delaktig i krigføringen. Krigen har hele tiden vært nær ved å utvikle seg til noe enda mer alvorlig. Når USA under Trump har fått andre strategiske mål, opplever Ukraina samme skjebne som mange andre som har blitt ofret som bønder i sjakk i imperiestaters spill om hegemoni.

Det er ingen grunn til å ha sympati med Høyres Ine Søreide sin moralistiske og kategoriske avvisning av NATOs rolle i forkant av Ukraina-krigen i NRK-Debatten med FOR tirsdag 20 mai. Liberale politikere har beskrevet NATO-utvidelsen mot øst utelukkende som et spørsmål om de nye medlemslandenes selvbestemmelsesrett. Det er en total forvrenging av hva en militærallianse er. For det første vil en tilslutning til en militærallianse alltid oppleves som en aggressiv handling for land som ikke blir invitert med. Jo flere som inviteres inn, desto større blir byrden for de som allerede er i alliansen. Jo flere konfliktlinjer, desto større er faren for at alle trekkes med i en krig. Derfor har nøytralitet alltid vært et viktig krav i fredsbevegelsen. Det er slett ikke slik at NATO har bremset for ekspansjon mot øst. Tvert imot. Til tross for løfter om fredelig sameksistens etter murens fall, har ekspansjonen mot øst vært ekstrem. Ekspansjonen har bidratt til å trigge en nasjonalistisk motreaksjon i Russland og var dermed en avgjørende forutsetning for konfrontasjonen med NATO og angrepet på Ukraina.

Dette fratar likevel ikke Russland og Putin ansvaret for krigen i Ukraina. I et innlegg i Dagsavisen 16.mai i år går FORs partileder Marielle Leraand langt i å relativisere den russiske krigføringen ved å argumentere for at den er mindre aggressiv enn Israels krigføring i Gaza. Det kommer ikke noe godt ut av å sammenligne krigsforbrytelser på den måten. Russland er en gammel imperialistisk stormakt. Under Putin har landet aktivt bygget opp en reaksjonær storrussisk nasjonalisme og gjennom ny opprustning forsøkt å gjenetablere noe av imperiets gamle posisjoner. 

Israel er en rasistisk settlerstat som med støtte fra USA bevisst utfører folkemord og tydelig har som mål å trenge palestinerne ut av Gaza og Vestbredden. Hykleriet til vestlige politikere, inkludert norske, er opprørende når de har fortsatt å væpne Israel, handle med og investere i apartheidstaten, mens palestinerne systematisk bombes, brennes og sultes ut, med raskt økende dødstall. Vestens ansvar for medvirkning til folkemord må fordømmes og være et hovedfokus for Palestinabevegelsen og sosialister i Vesten, slik det er globalt. 

Det betyr ikke at vi skal glemme at Russland også har begått krigsforbrytelser, bombet skoler, ødelagt infrastruktur og drept uskyldige sivile i Ukraina. Uten kvaler ofrer Putin tusener på tusener av russiske soldater i en dødelig frontkrig. Det er en type kynisme som er typisk for imperialistiske stater.

Den vanvittige opprustningsspiralen vi befinner oss i må stoppes. Norge er gjennom NATO en del av den vestlige militærblokken. Med 55 prosent av alle verdens bevilgninger til militære formål er NATO fortsatt den overlegent sterkeste alliansen. Vår hovedoppgave som sosialister, antimilitarister og fredsaktivister er å kjempe mot opprustning i det landet og den alliansen vi er en del av. Med Trump har tilliten til NATO og USA blitt svekket noe. Men, vi får ikke en mer fredelig verden ved at Europa rustes opp. Friedrich Merz skrøt i sin første tale som Tysklands forbundskansler av at landet på ny skulle få Europas mektigste hær. Målt i kroner og øre, med en vekst på 28 prosent bare i 2024, er Tyskland dermed allerede landet som investerer mest, hvis man ikke regner med Russland. Samtidig er Tyskland verdens nest største leverandør av våpen til Israel, som sikrer at folkemordet fortsetter.

I NATO snakkes det om at medlemslandenes militærbevilgninger skal opp i fem prosent av BNP. Det er ikke mulig uten kraftige kutt i velferds- og klimatiltak, som den brede venstresiden ellers støtter. Opprustning er direkte ødeleggende for klima og miljø, og løsninger på klimakrisen vil kreve stopp i opprustningsspiralen. Opprustning bidrar bare til å øke kapitalens og den borgerlige statens makt og svekker dermed klassekampen. Å kreve velferd framfor våpen er et nødvendig politisk krav for enhver sosialistisk og internasjonalistisk bevegelse.

Vi kan ikke akseptere at en parole som krever velferd i stedet for krig og opprustning, skal forbindes med en gruppe som ikke er tindrende klare på at våre allierte i Russland ikke er landets politiske ledelse og økonomiske elite, men dem som protesterer mot krigen og møter harde straffer for det. Som sosialister ønsker vi at alle imperier skal falle. Hvis det skal skje uten en krig som truer med å utslette all menneskelig sivilisasjon, må det skje gjennom motstand fra grasrotbevegelser og arbeiderklassen, ikke gjennom opprustning og forberedelse til en ny verdenskrig.

Å ta imot milliongaver fra en milliardær og kapitalist som har tjent seg rik på investeringer i Putins Russland, kan ikke noen som hevder å være på venstresiden være bekjent av. Det at FOR tiltrekker seg personer med både antisemittiske og transfobe holdninger og ikke avgrenser seg mot ytre høyre er også problematisk. Det er heller ikke noe annet ved FOR som tyder på at det er et sosialistisk parti.

Behovet for en sterk fredsbevegelse er presserende. Det forutsetter at de som skal bygge den tar tydelig avstand fra all imperialisme, uavhengig av hvilke makter som står bak.