Internasjonale Sosialister og valget 2025

Internasjonale Sosialister står for en grunnleggende endring av maktforholdene som ikke kan skje gjennom Stortinget. Likevel stiller vi oss ikke likegyldig til utfallet av valget. Vi oppfordrer til å stemme, men det er bygging av massebevegelser og aktivitet nedenfra som kan kjempe gjennom virkelige endringer.

Internasjonale Sosialisters politiske målsetting er et økonomisk system som setter miljøet og menneskers behov i forsetet, noe som betyr avskaffelse av kapitalismen og klassesamfunnet. Dette krever en grunnleggende endring av maktforholdene i samfunnet som ikke er mulig å oppnå gjennom de parlamentariske organene. 

Dette er både fordi den økonomiske makta som er stadig mer konsentrert på færre hender ligger utenfor kontrollen til de valgte organene og fordi statsapparatet i sin kjerne er basert på å sikre kapitalismens videre eksistens. Det parlamentariske systemet bygger på en atomisert og passivisert velgerskare, som gjennom fire år etter valget ikke har noen kontroll over dem de har valgt. Arbeiderne som produserer verdiene og holder samfunnet gående har ingen innflytelse på de økonomiske disposisjonene kapitalistene foretar – hva som skal produseres, hvor ressurser skal settes inn og hvordan rikdommen skal fordeles. Flere og flere institusjoner blir også frakoplet alt som kan likne på kontroll fra folkevalgte organer – f.eks. Norges Bank, Oljefondet og helseforetakene.  

Når sosialdemokratiske partier verden over har mistet oppslutning, skyldes det at de har underlagt seg kapitalistenes stadig mer dominerende kontroll over økonomien. Venstresidepartier som har forsøkt å fylle tomrommet med en mer radikal reformistisk politikk uten å utfordre kapitalistenes kontroll over økonomien, har også sviktet.

Endring krever massemobilsering

Alle historiens viktige reformer har blitt kjempet gjennom av massemobiliseringer, og først og fremst arbeiderklassens kamp. Den samme strategien er nødvendig for å oppnå den fundamentale endringen av samfunnet fra kapitalisme til sosialisme - arbeiderdemokrati som alternativ til kapitalens diktatur.   

Derfor er Internasjonale sosialisters hovedprioritet alltid å legge vekt på å styrke utenomparlamentariske bevegelser for å mobilisere flest mulig til kamp for umiddelbare krav, med perspektiv om avskaffelse av kapitalismen.  

Da vi etter landsmøtet i Rødt meldte oss ut av partiet tidligere i år, var hovedårsaken at partiledelsen fikk gjennom et vedtak til støtte for forsvarsforliket, som innebar en massiv militær opprustning i Norge. For oss som revolusjonære sosialister var det ikke forenlig med fortsatt medlemskap i Rødt. Samtidig hadde vi sett en høyredreining i Rødt, der antikapitalistisk strategi, konsekvent antiimperialisme, antirasisme og andre «kontroversielle» temaer ble underordnet det parlamentariske arbeidet og målsetting om å få flest mulig stemmer. Stortingsgruppa fikk mer og mer makt i partiet, på bekostning av demokratisk innflytelse fra grunnorganisasjonene. I tillegg begynte partiledelsen å snakke om deltakelse i en AP-ledet regjering, som innebærer å ta medansvar for å administrere det kapitalistiske statsapparatet, og dermed binde partiet til systemet.   

Vår kritikk av det parlamentariske systemet går ut på at det ikke er demokratisk nok. Sosialismen, basert på arbeiderklassens egne demokratiske organer, betyr en drastisk utvidelse av de demokratiske rettighetene. Dette betyr samtidig at vi vil forsvare de demokratiske rettighetene som har blitt kjempet fram av arbeiderbevegelse, kvinnebevegelse og ulike minoritetsbevegelser, og som nå er under angrep – av autoritære krefter i USA, kriminalisering av Palestina-bevegelsen bl.a. i Storbritannia og Tyskland, av ytre høyre og rasister i Europa og også i Norge.

Valgresultatet er ikke likegyldig hvis vi vil kjempe mot disse tendensene. Om ikke Stortinget er redskapet vårt for å skape en annen verden, så kan utfallet av valget styrke eller svekke sjøltilliten og mobiliseringsevnen til protestbevegelser.  

Vi står sammen med folk som motsetter seg milliardærenes og høyresidas kampanje mot formuesskatten, angrep på arbeiderrettigheter, støtte til Israel og innvandringsmotstand. En høyre-regjering med et styrka Fremskrittsparti vil gi bensin på bålet til enda mer ekstreme høyrekrefter og øke den rasistiske volden, som drapet på Tamima Nibras Juhar var et skremmende eksempel på.

Vi står sammen med alle som protesterer mot dette, samtidig som vi ser at Arbeiderpartiet ikke er en garantist for å stoppe høyre-politikken. Tvert imot har Arbeiderpartiet i regjering vernet om Oljefondets investeringer i Israel, har skjerpet anti-innvandringspolitikken og bidratt til å svekke arbeidsfolks pensjonsrettigheter og levestandard – partiet administrerer den norske stat med sine kapitalistiske og imperialistiske interesser. De enorme bevilgningene til militærapparatet betyr nødvendigvis nedskjæringer i andre deler av offentlige budsjetter. Det er derfor uaktuelt for oss å stemme Arbeiderpartiet. 

Samtidig har AP tilknytning til fagbevegelsen, noe som gjør at det finnes strømninger i partiet som kritiserer iallfall de mest negative utslagene av regjeringas politikk, og kan sette partiet under press fra venstre. 

Det er den massive Palestina-bevegelsen, både globalt og i Norge, som har tvunget igjennom at AP-politikere, om enn motvillig, har begynt å trekke Oljefondet ut av Israel. 

Fagbevegelsen oppfordrer til å stemme rød-grønt, Palestina-bevegelsen oppfordrer til å stemme SV, Rødt eller MDG. 

FOR er ikke et alternativ – stem på ett av de to venstresidepartiene

Både SV og Rødt har beveget seg merkbart til høyre i inneværende stortingsperiode, spesielt gjennom støtte til forsvarsforliket, men de får støtte fra aktivister i bevegelsene og blir sett på som en motvekt til høyredreininga. MDG er etter vår oppfatning et borgerlig parti selv om de har markert seg i Palestina-spørsmålet og på antirasisme. Vi ser heller ikke FOR som noe alternativ, blant annet på grunn av manglende avstandstaken til Putins krigføring, samt deres uklare forhold til ekstreme høyresynspunkter som finnes i deres egne rekker, inkludert politisk støtte til Putins anti-LGBT-politikk. 

Internasjonale sosialister vil på denne bakgrunn oppfordre til å stemme på ett av de to venstresidepartiene, Rødt eller SV – uten å ha illusjoner om at disse partiene vil være et konsekvent venstre-korrektiv til en AP-regjering – tvert imot kan regjeringskåtheten gjøre at de svelger enda flere kameler enn de har gjort hittil. Vi solidariserer oss likevel med aktivister som ser disse partiene som de beste stemmene mot folkemordet, for mindre økonomiske forskjeller og for arbeiderrettigheter. I Nordland fylke vil vi oppfordre til å stemme Rødt, fordi de to første kandidatene der er markerte antimilitarister som var mot forsvarsforliket. I Oslo mener vi det er et sterkt antirasistisk argument for å stemme SV, med førstekandidaten Marian Hussein som har vært utsatt for avskyelige rasistiske angrep, slik at økt oppslutning om henne ville være en viktig markering. I andre fylker kan det være ulike taktiske og personmessige vurderinger som bestemmer hvilket parti man velger. 

Å stemme i valg er ikke den viktigste politiske handlingen i løpet av året. Vi mener likevel at en boikott av valget, for eksempel for å ta avstand fra høyredreiningen i Rødt, ikke vil oppnå noe annet enn å minske støtten til det som av det store flertallet oppfattes som venstresida, til fordel for partier som Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. 

Det er massive og militante demonstrasjoner mot våpenindustrien, Oljefondet og deres statlige forsvarere som kan oppnå at boikott, sanksjoner og de investeringer i Israel faktisk kan bli en realitet. Å ha stemmer på Stortinget som fronter disse spørsmålene er en fordel, men det er massebevegelsene som er nøkkelen til forandring.