Internasjonale Sosialister etablerer seg som en selvstendig organisasjon utenfor Rødt
På Rødt-landsmøtet nylig fikk partiledelsen gjennom et vedtak til støtte for forsvarsforliket. Dermed vil ledelsen, nå med et landsmøtevedtak i ryggen, fortsette å være en pådriver for massiv militær opprustning i Norge. Vi anser dette som så grunnleggende feil at det for oss som internasjonalistiske, revolusjonære sosialister ikke er forenlig med fortsatt medlemskap i Rødt. Vi går derfor ut av partiet for å bygge opp Internasjonale Sosialister i Norge. Vi vil fungere som en selvstendig organisasjon og samtidig være tilknyttet et uformelt nettverk av søsterorganisasjoner i andre land gjennom International Socialist Tendency (IST).
Kampen mot opprustning
Vi lever i en tid der faren for krig mellom imperialistiske blokker er høyst reell. Trump bruker Putin som pressmiddel for kraftig europeisk opprustning og får ønsket oppfylt. Norge er, med sin ekspansive olje- og våpenindustri, et land med egne imperialistiske interesser. Som antimilitarister er vi motstandere av å ruste opp voldsapparatet i kapitalistiske stater, også når det skjer i eget land. Å ruste opp når vi står overfor forsterket rivalisering mellom imperialistmakter vil kun øke faren for krig - som om militarisering av Europa noen gang har ført til noe godt. Valget av Trump har skapt en reell frykt i den norske befolkningen, men økt opprustning i Europa og Norge, er nettopp det Trump ønsker seg. Når Rødt tar så alvorlig feil i dette spørsmålet, er det ikke mulig for oss å bli i partiet lengre.
Rødt burde ha sagt: «Opprustningsspiralen må stoppes! Ingen står klare til å erobre Norge. La oss ikke gi etter for våpenindustriens interesser. Vi må bruke ressursene på velferd og klimatiltak, ikke styrking av det borgerlige militærapparatet». Isteden har partiledelsen og flertallet i stortingsgruppa, med utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes i spissen, vært med på å legitimere fortellingen om at Russland truer Norge, og at vi derfor må ruste kraftig opp. Selv norske forsvarseksperter vedgår at et russisk angrep på europeiske land og Norge er usannsynlig. Trump på sin side vil ha med seg Europa i forberedelsene til en økonomisk og mulig militær konfrontasjon med Kina, og presser derfor NATO-land til enda mer opprustning.
I denne situasjonen har Moxnes tatt til orde for militærallianser med andre kapitalistiske stater i Europa, som Tyskland, verdens nest største våpenleverandør til Israel.
Rødt-ledelsens linje undergraver Palestinabevegelsens krav og bryter med grunnleggende prinsipper for sosialister og den antiimperialistiske fredsbevegelsen. Det bringer Rødt over på gal side i klassekampen. I en situasjon med økt rivalisering mellom imperialistiske blokker, som truer med å gå løs på hverandre, vil økt opprustning kun øke faren for krig. Det gjelder både for opprustning av NATO og en opprustning hvor Norge inngår allianser med en eventuell EU-hær eller andre europeiske land. Det er den norske og europeiske arbeiderklassen som må betale for denne militariseringen av samfunnet, mens våpenindustrien håver inn store profitter. Ressurssløseriet og det tilspissede konfliktnivået som følger av opprustningsspiralen gjør det umulig å løse klimautfordringene og gjennomføre presserende velferdstiltak.
At flere på venstresida allierer seg med den liberale eliten i Europa mot autokratene Trump og Putin, er en farlig utvikling. Tiår med nyliberalisme, ofte med støtte fra sosialdemokrater, har skapt avmaktsfølelse og frustrasjon i arbeiderklassen. Kampen mot opprustning må føres parallelt med kampen mot ytre høyre og fascismen. Situasjonen krever klare sosialistiske svar. Rødt prøver isteden å fylle tomrommet skapt av et Arbeiderparti som går til høyre.
Kamp mot all undertrykking
I Tyskland mobiliserte venstresida opp mot valget i februar i år med parolen «Nie wider is jetz» (Aldri mer, er nå). Merz i Tyskland har allerede gitt store konsesjoner til AfD, bl.a, gjennom angrep på asyl- og innvandringsrettigheter. Palestinaaktivister angripes med vold og sensur. Macron i Frankrike drømmer om en Europahær med egne atomvåpen plassert på kontinentet, en hær som kan bli underlagt fascister hvis Marine Le Pen vinner fram.
Rødtaktivister har mobilisert mot rasister og nynazister og argumentert hardt for at partiet må prioritere antirasisme og kreve at Norge tar imot langt flere flyktninger. Dette har blitt avvist av flertallet i ledende organer, fordi antirasisme og solidaritet med undertrykte grupper ikke sees på som velgervinnere. Økonomiske krav er selvsagt avgjørende, men arbeiderklassen vinner ikke disse uten å stå samlet. Høyresida forsøker alltid å avlede klassekampen gjennom falske syndebukker og splittelser. Sosialistiske partier må konsekvent bekjempe all undertrykking, inkludert kjønnet og rasistisk. Ikke minst må man bryte med nasjonalisme, noe som preger Rødt.
Et ekstremt uttrykk for Rødt-ledelsens opportunisme inntraff da Moxnes dagen etter angrepet i Israel uttalte i Dagbladet 11.10.23 at Hamas er en terrororganisasjon. Fram til da var ikke dette engang den norske regjeringas posisjon. Selv om det ikke var intensjonen, burde det vært opplagt at et slik stempel bidro til å legitimere Israels bombing av Gaza.
Situasjonen krever et venstresideparti med klare sosialistiske svar. Rødt har i stedet satt seg fore å fylle tomrommet som er skapt av et Arbeiderparti som går til høyre, og ender ved avgjørende korsveier på opportunistisk vis med å bøye unna for borgerlig propaganda.
Behov for revolusjonær organisering
Internasjonale Sosialister valgte å gå inn i Rødt ved partistiftelsen i 2007. Vi har vært med på å bygge opp Rødt fra starten av, både lokalt og gjennom sentrale verv. Mange av oss har de siste årene kjempet sammen med mange andre medlemmer mot høyredreiningen i partiet. Dessverre ser vi at endringen er fundamental, at Rødt nå har etablert seg som et tradisjonelt venstresosialdemokratisk parti.
Vi har dessuten erfart hvordan rommet for mindretallsmeninger stadig skrumper inn. For å få gjennomslag for sine posisjoner har Rødts ledelse benyttet samme taktikk og manipulerende metoder som kjennetegner mange andre reformistiske partier som ønsker å bekjempe en radikal fløy, senest Labours skvising av Jeremy Corbyn i Storbritannia.
Dette ser vi i sammenheng med en stadig sterkere toppstyring av partiet, der det parlamentariske arbeidet på Stortinget prioriteres på bekostning av aktivisme og å bygge organisasjonen nedenfra gjennom skolering og lokallagsaktivitet. Rødt har heller ikke prioritert å bygge allianser med utenomparlamentariske bevegelser som antikrigsbevegelsen og miljøbevegelsen. To kritiske politiske spørsmål for sosialister i dag.
Den selvstendige politiske retningen til Rød Ungdom etter landsmøtet i 2024, med en ledelse som er tydelig mot opprustning, har vår fulle støtte.
Vi støtter dem som tar kampen internt i Rødt, men frykter at mange gode aktivister blir slukt av interne partikamper fremfor å mobilisere åpent for et sosialistisk svar på de alvorlige krisene verden står oppe i. Vi tror dessuten at hvis Rødt skal vinnes tilbake til en mer radikal linje vil det være avhengig av bevegelser som skapes av krefter utenfor partiet.
Selv om spørsmålet om krig alltid har vært et skjellsettende spørsmål for sosialister, kan ikke krigsmotstanden løsrives fra andre trekk ved utviklingen av kapitalismen. Derfor er det uaktuelt for oss å gå inn i Fred og Rettferdighet (FOR), som ikke har aspirasjoner om et sosialistisk samfunn. Stifterne av FOR var i likhet med oss kritiske til at Rødt vannet ut sitt NATO-standpunkt og gikk inn for våpenstøtte til Ukraina, men FOR har ennå ikke tydelig fordømt Putins angrep på Ukraina (se deres nettside). NATOs ekspansjon har klart bidratt til utviklingen av Russlands politikk, men det fratar ikke Putin ansvaret for overgrepet mot Ukraina. En venstreside utenfor Rødt kan ikke bygges på en slik feil. Det viktigste for oss vil være kritikk av kapitalistene og lederne i det landet og den imperialistiske blokken vi selv er en del av, men en sosialistisk revolusjon forutsetter opprør nedenfra i alle imperialistiske blokker, også mot Putins regime.
Det haster
Vårt langsiktige mål er å bygge et internasjonalistisk revolusjonært parti i Norge. Vi håper og tror at andre grupper etter hvert vil slå seg sammen med oss for å gi et slikt prosjekt momentum. Nå vil vi konsentrere oss om å utvikle revolusjonær politikk tilpasset vår tid, basert på en rik, opprørsk tradisjon i norsk arbeiderbevegelse og den internasjonale sosialistiske bevegelsen. Vi håper og tror at andre grupper etter hvert vil slå seg sammen med oss for å gi et slikt prosjekt momentum.
Å være revolusjonær handler ikke om abstrakte besvergelser. Revolusjoner inntreffer kun når store deler av befolkningen gjennom egenaktivitet bygger makt nedenfra i protest mot det gamle. Vårt fokus vil være på de små og store kampene som til enhver tid pågår. Kapitalismen fører verden mot stupet, med krig, klima- og naturødeleggelser og fascismen som truer. Derfor er kampen for å avskaffe det kapitalistiske systemet mer presserende enn noen gang. Aldri har Rosa Luxemburgs parole «Sosialisme eller barbari» vært mer treffende.